Da var helga over og jeg sitter i sofaen med snopeskåler foran meg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg føler meg en smule tom, men allikevel lettet. Jeg er både glad og litt vemodig over at nå er reisen min over. At jeg ikke skal på diett igjen før om en god stund, og at jeg slipper de harde cardioøktene. Jeg har hatt en fantastisk reise som jeg kommer til å utdype litt mer i neste innlegg. Men nå skal jeg først si hvordan min NM helg var i Oslo:)
På fredag reiste vi ganske tidlig til Oslo. Tok fly i 9-tiden, og var fremme på hotellet ganske tidlig. Så da var det på tide med ett lag til med farge, før jeg fikk legge meg ned å slappe skikkelig av i senga. Sov ett par timer før det var på tide med enda ett lag med farge. Så fikk jeg igjen æren av å ligge med beina høyt i senga en times tid, før vi stakk avgårde til Oslo Konserthus og innveiing. Ettersom jeg og Eivind var tidlig ute, fikk jeg igjen legge meg ned med beina høyt, før vi målte meg til 168.7cm, og jeg kom i den høyeste Bodyfitnessklassen. Etter innveiingen var det tilbake på hotellet igjen, for eeenda ett lag med farge. Nå begynte jeg å bli litt brun ;) Så var det leggetid og jeg kunne sove igjen.

Lørdagen startet nok engang med litt fargelegging. Nå nærmet jeg meg riktig farge og bra nok farge, så etter å ha stått opp tidlig, så bar det avgårde til Konserthuset igjen, for å legge seg ned og vente på at dama til en av utøveren i teamet, Louice, skulle hjelpe meg med sminke og hår. Klokken tikket og det nærmet seg vår tur til å gå på scenen. Heldig som jeg er fikk jeg faktisk æren av å stå på siden av selveste Kristine Weber på scenen, noe som jeg syntes var litt av ett høydepunkt! Makan til flott og jordnær dame skal man lete lenge etter! Ikke rart jeg har henne som ett av mine største forbilder! Og det å hilse på henne og snakke med henne bak scenen var også helt utrolig gøy!





Det å stå på scenen igjen var helt fantastisk! Jeg var så glad! Selv om jeg var ganske nervøs og sliten også, fordi det å stå på scenen i line-up er ikke lett! Ihvertfall ikke når en også skal smile i tillegg! Men det var gøy, spesielt når jeg hørte mine venner rope navnet mitt, og i tillegg til at jeg kunne se foreldrene mine fra scenen. Ble nesten litt rørt, så fikk nesten litt tårer i øynene når jeg stod der i det sterke lyset på scenen. Det var ei glad jente som gikk av scenen, selv om det også var litt trist å vite at det er ett år til neste gang jeg kanskje står på scenen! For jeg gikk ikke videre til finalen, men det var jeg egentlig forberedt på da jeg ikke var i god nok form på scenen.
Så finalebikinien fikk jeg ikke brukt i år! Men den blir liggende på lur her hjemme, for neste år håper jeg det er min tur til å bruke den! Jeg skal ta å legge ut et bilde av bikinien snart, så får dere i det minste sett hvordan den ser ut;)
Etter jeg kom av scenen var jeg egentlig glad og trist på engang. Jeg var glad på mine team-mates sine vegne, på mine egne vegne og trist fordi at det hele var over for min del. Men da jeg gikk ut og fikk snakket med både venner og fikk fantastisk gode boller av moren min, var jeg ganske lykkelig! Det at både vennene mine og foreldrene mine ville se på meg, fikk meg til å innse hvor heldig jeg er som har den støtten jeg har! Foreldrene mine gleder seg allerede til neste høst om jeg velger å stille da:D

Kanelsnurrer som mor har laget!
Etter forbedømmingen var over gikk jeg sammen med foreldrene mine og kjæresten ut for å spise pizza på Peppes Pizza. Smakte godt med noe annet enn biff og ris for å si det slik. Så satte jeg sammen med foreldrene mine under finalen, og så var det ut for å spise igjen på kvelden. Herlig mat på Fridays. Fantastisk å ha foreldrene mine med på denne siste dagen av reisen min, og det at de sa de var stolte av meg, fikk meg til å skinne og brenne enda mer for denne "sporten".

Nå skal jeg ikke skrive så mye mer nå, annet enn TUSEN TAKK til alle dere som har valgt å følge meg på denne reisen til NM 2012! Denne reisen og dette eventyret er over for denne gang, men ikke tro at jeg gir meg nå. Mersmak og blod på tann, så dere kan nok mest sannsynlig følge meg på den neste reisen min! Hverdagen min blir litt rar nå uten å ha en konkurranse å jobbe mot, men tro meg, jeg er giret!
Jeg er lykkelig!
